GÄSTSKRIBENTINLÄGG: BLÅ BRISAD 2) forts

Som med det som ble sagt om dachsen i et annet innlegg: ” Om kondrodysplastiska stövare – taxar - överlag har fungerat som jakthundar med korta ben men normallånga liv i ett antal århundraden och fortfarande glatt går i gryt och driver rådjur, så finns det väl all anledning att misstänka att just den defektgenen är förenlig med rimlig allmänhälsa.”

Jeg bytter ut noen ord: ” Om merlehunder överlag har fungerat som vallare/brukshunder/familiehunder med noe reduserte sanser men normallånga liv i ett antal århundraden och fortfarande glatt fungerer i samfunnet, i hjemmet og på apellbanen, så finns det väl all anledning att misstänka att just den defektgenen är förenlig med rimlig allmänhälsa.”

Søken etter kunnskap ER ikke det samme som søken etter feil. Det er søken etter fakta. Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke tenkte at min kommentar kunne såre i den grad den tydeligvis gjorde. Men når de fleste fakta blir presentert med pessimisme i stedet for å se etter mulighetene, så får man som potensiell oppdretter (og sikkert som eksisterende oppdretter også) som ønsker å gjøre noe positivt for rasen, følelsen av at man ikke har noe å kjempe for. For om man leter lenge nok, så finner man tilsvarende problemer overalt. Og da betyr det at vi faktisk ikke har noe å avle på. Kan vi ikke bli dyktigere på å se på fakta på en måte som gir oss muligheter i tillegg til begrensniger? Hvis det går i de fleste andre vitenskapsområder, så må det da vel også gå an innenfor collieavlen?

Det som er imidlertid er bra med den type forskning som har vært presentert i forbindelse med den ”blå diskusjonen” er at man som eier, oppdretter og veterinær kan være oppmerksom på mulige problemer. Men:

Et problem er bare et problem når det ER et problem. Inntil da er det kun et potensielt problem. Men skal man uteslutte alt som er et potensielt problem fra avlen, DA har man et problem!
27 november 2011 21:17

Linda Yuen